Unik og uniformert

Er vi så unike som vi tror, eller er vi egentlig temmelig uniformerte?

En uniform er et sterkt medium med et umiddelbart budskap. Den kan formidle sikkerhet, sikring av ytringsfrihet, forsvar av demokratiet og tilhørighet, men også redsel, makt, gruppepress og utenforskap. Noe skjer når vi ser en uniform – eller tar den på. Med utgangspunkt i 25 militære uniformer fra slutten av 1800-tallet til i dag, som settes i en større, samfunnsaktuell kontekst, vil vi fremme refleksjon over og bevisstgjøre skoleelever om uniformens kraft.  
 
Opplegget begynner med en omvisning i utstillingen, der vi med utgangspunkt i de utstilte uniformene forteller militærhistorie lokalt og nasjonalt, relatert til personer og hendelser der uniformene var i bruk. Vi kommer også inn på samleren; Hva er det med militære uniformer og -effekter som gjør dem til så interessante objekter for samlere? Hva appellerer de til?  
 
I den andre delen av programmet jobber vi med utstillingens "bakteppe", uniformeringens kraft. Omgir vi oss med uniformer og underliggende uniformering i det daglige – gjennom hele livet? Er vi så unike som vi tror, eller er vi egentlig temmelig uniformerte? Hvilke sosiale og andre koder ligger i klær og effekter vi bærer? Formidler de identitet? Skaper de tilhørighet og samtidig utenforskap? Ligger det et åpent eller skjult maktspråk i klærne? Vi ser på bilder av f.eks. punkere, bunadskledde på 17. mai, et klassebilde med monokulturelt kledde ungdommer og nynazister. Aktiv bruk av uniformsrekvisitter, som elevene vil iføre seg, vil være utgangspunkt for samtalen. Opplegget avsluttes med en form for refleksjonsoppgave. 
 
Bakgrunn

Kristiansand kommune kjøpte i 2015 deler av kristiansandsmannen Bjørn Furuborgs militærhistoriske samling. I samarbeid med museet ble det valgt ut ca. 500 gjenstander totalt. Dette innkjøpet består av rundt 80 komplette eller delvis komplette uniformer, fotografier, våpen, etterretningsrapporter og etterretningsskisser samt kartplater til et strategisk krigsspill. Samlingen er deponert i Vest-Agder-museet, og ble i løpet av 2015 renset, registrert, pakket om og katalogisert. Uniformene er særlig interessante ut fra sitt lokale opphav. En stor del har vært eiet og i bruk av personer med tilknytning til Agder og Kristiansand. Dette gjør dem spesielt viktige når historien bak gjenstandene og de historiske epokene de representerer skal fortelles. 
 
Det er nå laget en utstilling med et utvalg av 25 uniformer fra samlingen. Den tradisjonelle gjenstandsutstillingen med historiske uniformer suppleres med et bakteppe som viser hvordan vi omgir oss med uniformer og underliggende uniformering i det daglige – gjennom hele livet. 

Læreplanmål

Dette formidlingsopplegget berører de grunnleggende verdiene i Kunnskapsløftet, formulert i generell del (det meningssøkende, almendannede, samarbeidende, integrerte menneske) Der heter det bl.a. om identitet:

"Utviklinga av identiteten åt kvar einskild skjer ved at ein lever seg inn i nedarva veremåtar, normer og uttrykksformer. Opplæringa skal derfor ta vare på og utdjupe den kjennskapen elevane har til nasjonale og lokale tradisjonar - den heimlege historia og dei særdrag som er vårt bidrag til den kulturelle variasjonen i verda". 

"Personlege evner og identitet utviklar seg i samspelet med andre - mennesket blir forma av omgivnadene samtidig som det er med på å forme dei". 
 

I læreplanen for samfunnsfag i hovedområdet samfunnskunnskap legges det vekt på forholdet mellom individ og samfunn:  "Samspillet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den ene siden og individuelle handlinger og valg på den andre er sentralt i hovedområdet". Dette følges opp med følgende kompetansemål etter Vg1/Vg2:  Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:  definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje og diskutere trekk ved sosialiseringa av ungdom i Noreg  definere omgrepet kultur og gje døme på korleis kultur, kjønnsroller og familie- og samlivsformer varierer frå stad til stad og endrar seg over tid Internasjonale forhold:  Mål for opplæringen er at eleven skal kunne  definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet. 
I læreplanen i historie – fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram, understrekes de historiske forbindelseslinjene til samme poeng:  
 
"Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt i menneskers tanker, liv og handlinger i ulike tidsepoker og kulturer. Historiebevissthet gir grunnlag for refleksjon over egne verdivalg […] Historiefaget skal bidra til å øke forståelsen for at alle samfunn representerer verdier og holdninger som er resultater av historiske prosesser. […] Historiefaget kan ha stor betydning for hvordan individet forstår og oppfatter seg selv og samfunnet, og for hvordan den enkelte skaper sin identitet og tilhørighet med andre". 

Om utøvere og produsenter

• Arrangert av: Vest-Agder fylkeskommune
• Produsent: Vest-Agder-museet
• I samarbeid med: Deler av formidlingsopplegget er utviklet med støtte fra Fritt Ord.
• Idé/opplegg: Vest-Agder-museet